Kjøpslovens regler om kjøpers forundersøkelser

I denne artikkelen gir vi en gjennomgang av hvordan kjøpsloven regulerer kjøpers forundersøkelser

Kjøpsloven har regler knyttet til betydningen av kjøpers eventuelle forundersøkelser, typisk befaring/prøvetur forut for båtkjøp. I denne artikkelen skal vi kort gjennomgå nevnte regler.

Kjøpsloven § 20 – forundersøkelse og betydning

Det følger av kjøpsloven § 20 (1) at:

«Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.»

Bestemmelsen, herunder at kjøper ikke kan gjøre gjeldende noe han måtte kjenne til, gjelder uavhengig av hvilke eventuelle undersøkelser kjøperen har foretatt. Dersom kjøperen med åpne øyne inngår en avtale etter å ha blitt informert om et bestemt forhold, kan han altså ikke senere gjøre gjeldende at dette forholdet utgjør en mangel.

At det avgjørende tidspunktet for kjennskap knyttes til «ved kjøpet», innebærer at en kjøper som blir klar over feil/mangler etter inngåelse av kjøpsavtale men før levering, fortsatt kan gjøre mangelskrav gjeldende.

Selve undersøkelsene (eksempelvis befaring, prøvekjøring med mer) vil på sin side typisk ha betydning for hva kjøperen måtte kjenne til.

Det følger videre av kjøpsloven § 20 andre ledd at:

«Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»

Bestemmelsen pålegger ikke kjøperen noen direkte undersøkelsesplikt, men knytter virkninger til at kjøperen har avvist selgerens oppfordring om å undersøke tingen.

Dersom kjøperen har undersøkt tingen før kjøpet, kan vedkommende ikke påberope som mangel noe han burde ha oppdaget ved undersøkelsen. Tilsvarende gjelder dersom kjøperen uten rimelig grunn har unnlatt å undersøke tingen til tross for at selgeren oppfordret ham til det.

Av bestemmelsen fremgår altså at kjøperen ikke mister eventuelle innsigelser ved å ikke undersøke tingen dersom han ikke har fått noen oppfordring fra selgeren om dette (med mindre kjøperen kjente til forholdet også uten å foreta slike undersøkelser).

Videre kan det fremheves at eventuelle innsigelser heller ikke går tapt dersom kjøperen, tross oppfordring om undersøkelse, hadde rimelig grunn til å la være å undersøke. Eksempler på sistnevnte er situasjoner hvor kjøper hadde god grunn til å stole på selgerens sakkunnskap, eller dersom båten befant seg et annet sted, slik at en forundersøkelse ville bli urimelig tungvint eller kostbar.

Kravet om grov uaktsomhet eller handling i strid med redelighet og god tro dekker fortielse av opplysninger som selgeren kjente til, og annen grovt klanderverdig opptreden fra selgers side.

Forundersøkelser og/eller oppfordring om slikes betydning i forhold til selgers opplysningsplikt

Ovenfor har vi kort gjennomgått regler i kjøpsloven knyttet til kjøpers forundersøkelser, og mulige konsekvenser for kjøpers del. Avslutningsvis må det bemerkes at selgers opplysningsplikt på generelt grunnlag går foran kjøpers undersøkelsesplikt. Vi har skrevet en egen artikkel om selgers opplysningsplikt, hvor nyere rettspraksis er anvendt som illustrasjon på forholdet mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers eventuelle forundersøkelse/oppfordring om slike undersøkelser. Denne kan leses her.

Ellers har kjøpsloven også egne regler som pålegger kjøperen en undersøkelsesplikt etter levering. Kjøpers undersøkelsesplikt etter levering kan du lese mer om i en egen artikkel her.