Selgers opplysningsplikt etter kjøpsloven

Hva må selger opplyse om før salget? Hvordan skal informasjonen gis?

Innledning

Ved kjøp/salg av bruktbåt hvor det er benyttet «som den er» klausul i kontrakten, er selger ansvarlig for feilopplysninger og eventuelt tilbakehold av opplysninger. I denne artikkelen skal vi kort gjennomgå reglene om selgers opplysningsplikt etter kjøpsloven, og samtidig illustrere en av reglene ved hjelp av en relativ ny dom fra Hålogaland lagmannsrett.

Også kjøpers undersøkelsesplikt kommenteres kort, i forbindelse med gjennomgang av nevnte illustrerende dom. Vi har også skrevet en egen artikkel om kjøpers undersøkelsesplikt etter kjøpslovens regler.

Kjøpsloven § 19

Det følger av kjøpsloven § 19 bokstav a at ting solgt med et «som den er» forbehold har mangel når:

«tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet»

Bestemmelsen tar sikte på uriktige opplysninger og i og for seg riktige opplysninger som er presentert på en villedende måte. Vilkåret om at opplysningene må ha innvirket medfører at bare opplysninger som er gitt senest ved inngåelsen av kjøpet, er relevante.

Det følger av kjøpsloven § 19 bokstav b at ting solgt med et «som den er» forbehold har mangel når:

«selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet»

Dette er den eneste bestemmelsen i kjøpsloven som uttrykkelig pålegger selgeren opplysningsplikt om tingens egenskaper. Bestemmelsen rammer opplysninger som selgeren måtte kjenne til senest ved kjøpet, men som han ikke har meddelt før etter at kjøpet var inngått. Det er selger som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt,

Ved vurderingen om hva som er «vesentlige forhold», har det betydning at det er snakk om et salg med «som den er» klausul.

Brudd på selgers opplysningsplikt – illustrert med dom fra 2015

I en dom fra Hålogaland lagmannsrett avsagt i 2015 (domsreferanse LH-2015-127261), ble en kjøper tilkjent et skjønnsmessig prisavslag på kroner 300 000,-. Saken omhandlet kjøp av båt av typen Fountain 47, solgt med «som den er» klausul. Båtens senterdrev (ett av båtens tre drev) havarerte ca. 7 driftstimer etter at kjøper overtok båten. I tillegg ble det avdekket at en av båtens tre monterte/innstøpte dieseltanker ikke var koblet til som en del av båtens fremdriftssystem.

Spørsmålet om brudd på selgers opplysningsplikt (brudd på kjøpsloven § 19 bokstav b) knyttet seg til to forhold.

For det første var det spørsmål om manglende opplysninger fra selger om en tidligere grunnkjenning på båtens propeller, hvor også båtfører/selgers noe paniske tilting av drevene i den forbindelse medførte at propellene kom borti drevet ved siden av, utgjorde brudd på selgers opplysningsplikt og dermed var en mangel etter kjøpsloven § 19.

Lagmannsretten la etter sakkyndige vitners forklaring til grunn at bunnkjenning der propellene tok i bunnen, og sammenklapping av drevene slik at propellene tok i drevene, hver for seg var egnet til å skape så stor belastning for drevet at det kunne føre til svekkelse i drevets tannhjul. Det ble vist til at propellene var laget av stål, mens drevenes tannhjul var laget av aluminium med herdede tenner. Videre la lagmannsretten til grunn at en slik påkjenning som påfører tannhjulene i et drev svekkelser, kunne materialisere seg i skader en tid etter.

Lagmannsretten viser i dommen til at selger hadde plikt til å opplyse kjøper om faktum rundt den hendelsen der båtens drev fikk bunnkjenning, og deretter at drevene tok i hverandre ved tilting. Basert på en helhetsvurdering konkluderte lagmannsretten med at det forelå en faktisk skjult mangel ved båtens drev på tidspunktet for risikoens overgang, det vil si på leveringstidspunktet.

At mangelen var skjult (skjult svekkelsene materialiserte seg i skader etter overtakelse) medførte for øvrig at lagmannsretten ikke fant det av betydning at kjøper, til tross for en generell oppfordring fra selger om å foreta undersøkelser forut for kjøpet, ikke hadde gjennomført noen slik forundersøkelse.

For det andre var det spørsmål om det faktum at en av båtens tre innstøpte drivstofftanker ikke var tilkoblet/kunne brukes, herunder at nevnte ikke var opplyst av selger, utgjorde en mangel.

Båten var ombygget fra tre bensinmotorer til tre dieselmotorer i 2008. Hver motor hadde i utgangspunktet egen drivstofftank. Etter ombygging til diesel ble den midterste drivstofftanken ikke tilkoblet. Selger var, i motsetning til kjøper, kjent med dette. Lagmannsretten viste til kjøpsloven § 19 bokstav b, og konkluderte med at selger hadde plikt til å opplyse kjøperen om at den ene av båtens drivstofftanker var koblet fra og/eller ikke kunne brukes.

Lagmannsretten drøfter deretter betydningen av kjøpers manglende forundersøkelse. Etter kjøpsloven § 20 kan ikke kjøper gjøre gjeldende «som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet». Kjøper kan heller ikke i utgangspunktet gjøre gjeldende som mangel noe som han burde ha oppdaget ved en undersøkelse, dersom han i forkant har undersøkt tingen eller uten rimelig grunn har unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den.

Konkret viser lagmannsretten til at den midtre drivstofftankens påfyllingslokk var synlig merket som ikke i bruk, samt at det ikke måtte fylles drivstoff på den. Nevnte ga en oppfordring til videre undersøkelser, hvilket i så tilfelle ville gjort det mulig for kjøper å avdekke at midtre tank ikke var tilkoblet motorene og at systemet for drivstofftilførsel var bygget om. Kjøpers manglende undersøkelse fikk likevel ikke betydning i saken, begrunnet av lagmannsretten med at selgers manglende overholdelse av opplysningsplikten måtte slå igjennom.

Oppsummering – selgers opplysningsplikt

Selger har plikt til å opplyse kjøper om alle viktige forhold ved båten som vedkommende selv kjente eller måtte kjenne til. Dersom selger har unnlatt å opplyse om negative omstendigheter ved båten og/eller har gitt uriktige opplysninger om denne, og dette har hatt betydning for kjøper, vil det regelmessig foreligge mangel, slik blant annet ovennevnte dom viser.

Generelt gjelder at selgers opplysningsplikt går foran kjøpers undersøkelsesplikt. Forhold kjøper ble kjent med eller burde gjort seg kjent med under eventuell forundersøkelse/prøvetur, medfører derfor ikke uten videre at kjøper taper sitt krav. Har selger brutt sin opplysningsplikt kan altså kjøper ofte gjøre gjeldende som mangel noe vedkommende burde ha oppdaget ved en forundersøkelse.