Båtkjøp og avtaleloven

Avtaleloven er en sikkerhetsventil som gjelder for alle avtaler, og den vil også kunne benyttes i saker der det eksempelvis er avtalt at kjøpsloven ikke skal komme til anvendelse.

Innledning

Vi har tidligere her på dinbåtadvokat.no skrevet om skillet mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven og om selgers opplysningsplikt etter kjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven kan ikke fravikes til ugunst for en forbruker. Dette fremgår av forbrukerkjøpsloven § 3, hvor det presiseres at

«det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her.»

Kjøpsloven, som ofte er gjeldende bakgrunnsrett ved kjøp/salg mellom privatpersoner, for eksempel ved et bruktbåtsalg, er på sin side fravikelig. Partene kan altså avtale seg bort fra kjøpslovens bestemmelser, slik at kjøper får dårligere rettigheter enn det som følger av kjøpsloven.

Avtaleloven vil i alle tilfeller være en slags sikkerhetsventil for avtaleinngåelsen. Vi skal nedenfor knytte noen bemerkninger til enkelte av bestemmelsene i avtaleloven.

Avtaleloven 

Om lovens tredje kapittel

Avtalelovens tredje kapittel har overskriften «om ugyldige viljeserklæringer». Loven har ingen definisjon av begrepet «ugyldighet». Sentralt i ugyldighetsbegrepet når det gjelder avtaler, er at avtalen ikke er rettslig bindende. Er avtalen som blir konstatert ugyldig allerede oppfylt fra en eller begge parters side, skal det vanligvis finne sted en restitusjon (i praksis en tilbakeføring av ytelser).

Konkret om avtaleloven § 33

Det følger av avtaleloven § 33 at en viljeserklæring (eksempelvis erklæring/løfte om kjøp av bruktbåt) ikke binder den som har avgitt denne (kjøper) dersom

«det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part (selger) fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.»

Som lovteksten viser er det sentrale at en avtale kan anses som ugyldig dersom en vil anse det som uredelig av adressaten å kreve oppfyllelse. Men bestemmelsen er utformet slik at denne uredelighetskarakteristikken må bygge på et bestemt grunnlag. Ugyldighet vil altså bare inntre hvis karakteristikken «uredelig» bygger på at adressaten (eksempelvis bruktbåtselgeren), på det tidspunkt da det dispositive utsagn (kjøpsbudet) kom til hans kunnskap, måtte antas å kjenne til bestemte omstendigheter (forhold ved bruktbåten som skulle vært opplyst til kjøper/budgiver). Det vil da være «uredelig» av selger å kreve oppfyllelse i henhold til avtalen.

Avtalelovens § 33 har en delvis parallell til kjøpslovens regler om selgers opplysningsplikt. En vurdering av selgers kjennskap til omstendigheter på salgstidspunktet som kan medføre ugyldighet etter avtaleloven § 33, ligger også i kjernen av kjøpsloven § 19, bokstav a og b om uriktige eller manglende opplysninger fra selger.

Konkret om avtaleloven § 36

Avtaleloven § 36 fastslår at:

«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende.»

Hvorvidt avtalen skal settes helt eller delvis til side beror på en helhetsvurdering. Nevnte fremgår av bestemmelsens andre ledd, hvor det presiseres at:

«Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.»

Avtaleloven § 36 inneholder altså en generell hjemmel til helt eller delvis å sette til side eller endre urimelige avtaler. En domstol kan, dersom den anser en avtale urimelig, velge å se bort fra avtalen i sin helhet eller se bort fra deler av avtalen, eksempelvis ett enkelt vilkår som finnes å være urimelig.

Att domstolen kan se bort fra ett enkelt vilkår, vil eksempelvis kunne innebære at domstolen kan sette til side et kontraktsvilkår hvor kjøper har fraskrevet seg enhver regel eller en rekke regler i kjøpsloven. Sentrale bransjeorganisasjoner, deriblant NAF og Forbrukerrådet, fraråder på generelt grunnlag kjøpere å avtale seg bort fra kjøpsloven.

Slik fraskrivelse kan selvsagt gjøres dersom prisen er lav nok, og da typisk i kombinasjon med betegnelser som «delebåt/deleobjekt», «vrak» eller lignende. Når det motsatte skjer, typisk at en bruktbåt med en rekke feil/skader omtales på en positiv måte, samtidig som man fraviker hele eller deler av kjøpsloven i kjøpekontrakten, kan avtalelovens regel om rimelighetssensur tenkes å få anvendelse.

Avslutning

Vi har bistått i en rekke tvister mellom bruktbåtselgere/kjøpere, og har i den anledning også vært involvert i saker hvor avtalelovens regler sto sentralt. Om du har kjøpt båt med slik hel eller delvis fravikelse av kjøpsloven, og deretter avdekket mulige feil/skader/mangler som står i kontrast til øvrige opplysninger om båten, er vi klare til å bistå deg i tvist. Tilsvarende er vi klare til å bistå deg som var selger av båt, hvor du har mottatt reklamasjon fra kjøper som du enten mener er uberettiget, eller du ønsker bistand til å vurdere hvorvidt nevnte er uberettiget.

Dersom du har spørsmål til din konkrete sak og ønsker en kostnadsfri vurdering, kan vi i Din Båtadvokat kontaktes her.