Vinteropplag/utbedring/service – grunnlag for erstatning ved skader

I denne artikkelen ser vi kort på noen regler/erstatningsgrunnlag du som båteier ofte kan gjøre gjeldende, dersom din båt skades under vinteropplag/verkstedsopphold/service.

Innledning

En rekke båteiere setter årlig bort vinteropplag, og i den forbindelse typisk også service, konservering eller annet vedlikeholds/utbedringsbehov til profesjonelle verksteder/marinaer. Fra tid til annen påføres båter av ulike årsaker skader under vinteropplaget.

Verksteder og mariner vil typisk ha formuleringer i sine kontrakter som pålegger båteier å holde båt og motor forsikret under opplagstiden/verkstedsoppholdet, og ofte også presiseringer om at verkstedet ikke er ansvarlig for tap eller tyveri.

Selv om du som båteier (trolig) har forsikring som dekker skaden, vil en tyngende egenandel ofte medføre at slik egendekning av påført skade føles lite rimelig. Tilsvarende gjelder eventuelt bonustap som resulterer i dyrere forsikringspremie.

I denne artikkelen skal vi se kort på noen erstatningsgrunnlag/regler du som båteier ofte kan gjøre gjeldende, dersom din båt skades i anledning opplag/service.

Avtale som utgangspunkt

Det naturlige utgangspunktet for deg som båteier dersom det har oppstått skade på båten i forbindelse med vinteropplag, service eller lignende, er å undersøke inngått avtale. Marinaer har ofte standardvilkår som regulerer partenes rettigheter og plikter, herunder formuleringer om forsikring som nevnt over.

Om det har oppstått en skade bør du som båteier starte med å undersøke avtalen, for å avklare hva verkstedet/båtopplaget var forpliktet til å gjøre. Når det er avklart har du et bedre utgangspunkt for å avdekke hvorvidt skaden har oppstått som følge av at verkstedet/marinaen ikke har overholdt vilkårene i inngått avtale.

Håndverkertjenesteloven

Håndverkertjenesteloven gjelder «avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) som inngås mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere», jf. håndverkertjenesteloven § 1 (se gjerne også vår artikkel om kjøp av båt og i den forbindelse når henholdsvis kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gjelder).

Håndverkertjenesteloven vil få anvendelse på avtaler om eksempelvis båtreparasjoner, vinteropplag, service/vedlikehold med mer mellom «forbrukere» (her privat båteier som ikke eier/bruker båten hovedsakelig i næringsvirksomhet) og «tjenesteytere i deres næringsvirksomhet».

Gitt ovennevnte forutsetning reguleres båtreparasjonen, service/vedlikehold i forbindelse med vinteropplag med mer av håndverkertjenesteloven. Håndverkertjenesteloven er ufravikelig i forbrukerforhold jf. lovens § 3, det vil si at dens enkelte bestemmelser som et utgangspunkt ikke kan fravikes til skade for forbrukeren.

Etter håndverkertjenesteloven § 29 jf. § 28 gjelder hovedregelen om kontrollansvar når ting eller eiendom er påført skade mens det var i tjenesteyterens «varetekt eller for øvrig under hans kontroll». Dersom båten skades, eksempelvis ved lagring, flytting på land eller lignende, er verkstedet/marinaen ofte erstatningsansvarlig etter nevnte regler om kontrollansvar.

Forvaringsansvar

NL 5-8-17 regulerer visse sider av det såkalte forvaringsansvaret. Bestemmelsen er deklaratorisk, det vil si at den kan fravikes ved avtale. Bestemmelsen vil eksempelvis kunne få anvendelse på avtalt vinteropplag.

For at det skal dreie seg om forvaring som omfattes av denne bestemmelsen, er det et krav at det er rettighetshaver til godset som har instruksjonsrett og myndighet over tingen. En båteier vil oppfylle nevnte forutsetning.

Ved en ren utbedrings/reparasjonsavtale er reparasjonen kontraktens hovedformål, ikke forvaring av båten som er inne til reparasjon. Lovbestemmelsen kan likevel tenkes anvendt basert på analogi, for det tilfelle at båten skades under utførelse av slik utbedring/reparasjonsarbeid.

Dersom håndverkertjenesteloven ikke får anvendelse (eksempelvis fordi båteier ikke oppfyller forbrukervilkåret), kan båteier etter en nærmere vurdering påberope seg verkstedets/marinaens alminnelige forvaringsansvar som grunnlag for erstatning, enten direkte eller via analogi.

Uaktsom opptreden fra verkstedets/marinaens side

Dersom verkstedet/marinaen har opptrådt uaktsomt, typisk ved løft eller fortøyning av båten, og dette har gitt seg utslag i skade, vil verkstedet/marinaen kunne være ansvarlig etter det alminnelige culpaansvaret (uaktsomhetsansvar).

Hvorvidt utførte handlinger kan kategoriseres som uaktsomme må vurderes konkret. Feilaktig fortøyning eller feilberegninger i forbindelse med kranløft vil, når det er et profesjonelt verksted/marina som håndterer jobben, indikere uaktsomhet.

Avslutning

Som privat båteier bør du ikke slå deg til ro uten videre undersøkelser dersom verkstedet/marinaen henviser deg til egen båtforsikring dersom det har oppstått skade.

Om du som båteier har fått skader på båten din i forbindelse med opplag/service/utbedringsarbeid, og verkstedet/marinaen ikke er villig til å akseptere erstatningsansvar, kan vi vurdere hvorvidt du har krav på erstatning. Ta derfor gjerne kontakt før du slår deg til ro med eventuell argumentasjon fra verkstedet/marinaen om at du som båteier må dekke skaden via egen båtforsikring.