Skipsregistrene i Bergen tilbyr flere viktige tjenester for båter som kan og skal registreres. Dette har betydning både ved kjøp, salg og i en eventuell konkurs.
Sjøfartsdirektoratet er registerfører for de tre ulike realregistrene som fritidsbåter kan registreres i. Dette er NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister), NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) og underavdelingen til NOR som kalles BYGG (Skipsbyggingsregisteret).
Det følger av sjøloven § 11 at skip med største lengde på 15 meter eller mer skal være innført i NOR eller NIS dersom vilkårene er oppfylt. Sjøloven § 11 fastsetter også at skip med største lengde på mellom 7 og 14,99 meter kan registres på begjæring fra eier eller dersom skipet er merkepliktig (fangst/fiske) eller utelukkende skal benyttes i næringsvirksomhet.
NOR er et realregister som fungerer på tilsvarende måte som grunnboken for eiendom; det viser både eier og hefteforhold på registrerte båter. Dette sikrer rettsvern for kjøper, og at bare registrert eier kan selge båten.
Registering er også en forutsetning for å kunne ta frivillig pant i båten. Dette gir banken mulighet til å få sikkerhet for finansiering av båten ved å registrere pant i Skipsregisteret. I fortsettelsen av dette kan muligheten til å registrere frivillig pant gjøre det enklere for fremtidige kjøpere av båten å sikre finansiering.
Det er sentralt å være klar over at registrerte båter står i en helt annen stilling enn uregistrerte, både ved frivillige overføringer og i tilfeller der selger går konkurs. Før kjøp av båter på over 15 meter må kjøper alltid undersøke i Skipsregisteret etter reelle eierforhold og registrerte heftelser.
Ved kjøp av fritidsbåter på mellom 7 og 15 meter er det tilsvarende viktig å få avklart om det er foretatt en frivillig registrering som kan vise reelle eierforhold og registrerte heftelser. Vi anbefaler også at det ved kjøp av ny båt foretas registering i BYGG så snart vilkårene er oppfylt.
I konkurstilfellene kan de reelle eierforholdene gi store overraskelser for de som ikke har vært våkne og undersøkt i Skipsregisteret ved kjøp av båten; som mellom annet ble tilfelle for en del kjøpere etter konkursen i Johs. Lunde Marine Group AS.
Vårt klare råd er derfor at kjøpere som er interesserte i å erverve båter på over 7 meter undersøker om de er registrert i NIS eller NOR. Betaling bør bare skje mot overlevering eller tinglysing av skjøte, og selger må alltid sørge for at frivillig pant slettes ved overføringen til ny kjøper.
Her finner du en god oversikt over de ulike tjenestene til Sjøfartsdirektoratet så langt gjelder fritidsbåter og de tre Skipsregistrene.
I tillegg til realregistrene som Sjøfartsdirektoratet har ansvar for, eksisterer Småbåtregisteret som blir drevet på frivillighet av Redningsselskapet. Dette kan du lese nærmere om her.
Du kan få besvart spørsmål ved å trykke på knappen "Spør oss kostnadsfritt". Spørsmålene besvares konfidensielt, hurtig, uforpliktende og vederlagsfritt av kvalifiserte advokater og advokatfullmektiger.
Den 1. januar 2024 trådte flere lovendringer i forbrukerkjøpsloven i kraft. I denne artikkelen ser vi på utvalgte endringer som er høyaktuell ved kjøp og salg regulert av forbrukerkjøpsloven.
Vi har tidligere her på Din Båtadvokat skrevet en rekke artikler med blant annet tips knyttet til kjøp og salg av båt. I denne artikkelen har vi i anledning sesongstart 2023 oppsummert og samlet et utvalg kommentarer og lenker.
I denne artikkelen skal vi se på kjøpers adgang til å rette krav direkte mot verksted som har utført mangelfullt arbeid i tiden før båtkjøpet/salget.
I denne artikkelen ser vi kort på noen regler/erstatningsgrunnlag du som båteier ofte kan gjøre gjeldende, dersom din båt skades under vinteropplag/verkstedsopphold/service.